13. mai 2016

Hvordan kan svovelkis og gull dannes?

Jordens gull har i hovedsak sin opprinnelse fra supernovaer eller stjernekollisjoner, altså, blant annet fra stjerneeksplosjoner: Da ble gullet slengt ut til jorden og havnet for det meste langt inni jorden ved jordens opprinnelse. 

Kontinentene til USA og Europa glir i dag fra hverandre bare litt senere enn neglene dine vokser per år. Kontinentavstanden mellom Europa og USA øker med ca. 2 cm per år, mens neglene dine vokser ca. 3,6 cm per år. Kontinentdrift er ikke noe nytt. Iblant ble kontinenter ute i havet revet fra hverandre eller krasjet til ett. Følgene av blant annet dette kan du se her og nå.

Noen følger av kontinentbevegelser kan iblant være omtrent slik som Fossen, Pedersen, Bergh og Andresen (2006) nevner: Iblant sank sjøvannet dypt ned i sprekker i jordskorpen. Trykket der nede var høyt. Vannet ble da varmet av blant annet å være nærmere magmaen i jordens indre. Da vasket sjøvannet iblant ut grunnstoffer som jern og kobber i møte med visse bergarter. Da vannet så senere ble avkjølt og ofte da det steg opp igjen, skjedde kjemiske reaksjoner ved at svovel bant seg til for eksempel jern og kobber, hvilket ga mineralene svovelkis og kobberkis. Gull kan iblant konsentreres etter noenlunde lignende prinsipper selv om det også kan konsentreres på veldig mange andre måter.

I dag kan fjell, som en gang lå dypt under havbunnen, ligge svært høyt oppe i landfjellsidene etter kontinenter med innholdet fram til i dag endret form. Eksempelvis kan man i dag finne havfossiler i kalksteinen på Mount Everest (Ramberg, 2007).

Bildene viser bergarter fra Dalsdalen. Bergartsbestanddelene har per dags dato statusen ukjent.
p
p

m

 m

Kilder.
Opstad, J. (2016). Foto, bergarter fra Dalsdalen, tatt 25.09.2016 og 17.09.2016.
Ramberg, I.B., Bryhni, I. & Nøttvedt, A. (red.). (2006). Landet blir til – Norges geologi. Trondheim: Norges Geologiske Forening. Herunder:
Fossen H.; Pedersen R.B.; Bergh S.G.; Andresen A. (2006). Landet blir til
Norges geologi. Kapittel 6: En fjellkjede blir til. Oppbygningen av kaledonidene; ca. 500–405 millioner år.  
Ramberg, I.B., Bryhni, I. & Nøttvedt, A. (red.). (2007). Samme bok som ovenfor, versjon 2007. 

Ingen kommentarer:

Unike besøk fra april 2009 til nå:

AmazingCounters.com